Nordmenns forbruk av kjøtt gikk marginalt ned i 2020

Hvert år utgir Animalia en rapport om kjøttets tilstand og for få dager siden ble «Kjøttets tilstand 2021» publisert. Det er spennende og relevant lesing for oss (r)evolusjonister! Under er utdrag fra rapporten.

2,5% nedgang i reelt kjøttforbruk – i annerledesåret 2020

Kjøttforbruket i Norge oppgis fra ulike målepunkter langs verdikjeden. Engrosforbruket viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg, det vil si slakt inklusive bein, avskjær og biprodukter. Engrosforbruk sier lite om hva folk spiser.

NIBIO beregner det reelle kjøttforbruket basert på engrosforbruket. Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt og kan brukes til å sammenlikne inntak av rødt kjøtt med kostrådenes anbefaling som rå vare. Beregnet reelt forbruk av kjøtt var 51,7 kg kjøtt pr. innbygger i 2020 (tabell 6.1.2.). Det er en nedgang på 2,5 % fra året før, noe som skyldes nedgang i grensehandel. Det blir spennende å se neste års rapport når grensehandelen sannsynligvis er mer normalisert.

Størst nedgang i hvitt kjøtt

Rødt kjøtt utgjorde 39,9 kg av det totale kjøttforbruket (inkl. kjøttbiprodukter og grensehandel). Dette er en nedgang på 0,8 % fra 2019. Selv om forbruket før 2019 ikke kan sammenliknes direkte med forbrukstall etter 2019 på grunn av nye matsvinndata, er allikevel trenden et redusert forbruk av rødt kjøtt over tid. Forbruket pr. person tilsvarer nå i gjennomsnitt ca. 765 g rødt kjøtt pr. uke, rå vare, som er noe over maksanbefalingen i kostrådene. Forbruket av hvitt kjøtt har gått ned med 8,2 % fra 2019 til 2020. Det totale forbruket var 10,8 kg pr. innbygger i 2020. Dette skyldes en betydelig reduksjon av grensehandel. Forbruket av hvitt kjøtt utgjør ca. 21 % av det totale kjøttforbruket, mens rødt kjøtt står for ca. 77 %.

Bærekraftig matproduksjon – hva er det?

En sentral diskusjon i Food (R)evolution er å få på plass en definisjon av «bærekraftig mat». En slik definisjon skal bidra til at konseptet rundt Food (R)evolution skal være et verktøy for å øke konsumet av bærekraftig mat i Norge – både i kantiner, men også i privathusholdninger. Det er en anerkjennelse i matbransjen generelt at det er behov for en bransjestandard for dette. En slik bransjestandard er vi i prosjektet selvsagt opptatt av å få på plass, men dette vil ta tid. I mellomtiden har vi i prosjektet behov for en prosjektstandard som kan veilede oss i det videre arbeidet. Arbeidet med å få på plass en slik prosjektstandard er godt igang og vi kommer til å teste bruken av denne i tiden fremover.

I forbindelse med «Kjøttets tilstand 2021» belyses noe viktig – nemlig at bærekraftsdiskusjonen også må innebære andre forhold enn kun utslipp av klimagasser. Husdyrhold er en viktig faktor i Norge. Dette er årsaken til at vi i vårt arbeid selvsagt fokuserer på klimagassutslipp – men også inkluderer sertifiseringsnivå på landbruket, næringsinnhold i maten og ikke minst bruk av spillråvarer.

«Bærekraft er et av de viktigste satsningsområdene i landbruket framover. Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon kan ikke kun være en debatt om utslipp av klimagasser. Kjøtt- og eggproduksjon handler om biologiske prosesser og naturlige kretsløp. I Norge spiller husdyrene en nøkkelrolle for at vi skal kunne utnytte naturressursene vi råder over og produsere mest mulig av vår egen mat. Dette er viktige perspektiv som ofte underkommuniseres i bærekraftdiskusjonene» (Tor Arne Ruud, Adm.Dir Animalia, Kjøttets tilstand 2021)

Her er link til hele rapporten «Kjøttets tilstand 2021»